Bonusinnslag! —Så ofte opp mot 600 watt bare for ikke å falle av

Et par episoder tilbake hadde vi besøk av Elias Spikseth, der vi fikk en rekke gode tips om sykkelteknikk. Vi ble litt nysgjerrige etter episoden: Hvordan er det egentlig å være i rekka i VM-tempo i Bergen, i 50 km/t i snitt i én time, med tusener av tilskuere? Hvor mye kreves egentlig for å levere en rekordtid på 4:51 i Color Line Tour*?

Vi spurte Elias.

—I VM lagtempo kjørte vi 6 stk 20-30 sekunders føringer (..) [alle kjørte] i tillegg på temposykkel, så det var litt mindre hvile på hjul. Vi hadde alle føringene på minimum 450 watt, uansett terreng.

Smak litt på den.

—Jeg så ofte over 600w for og ikke falle av. Det var en konstant kamp mot høy puls og syre i beina, jeg var aldri under terskelpuls i 60 min. Med god form og flere tusen gale bergensere på sidelinjen, så var det aldri noe tema å falle av.


Sånn ser det ut når det går fort. Fra @eliasangell

For å holde trykket oppe fokuserte Elias på tre ting:

—Aldri se under 450w under føring, kortest mulig vei(løype fullstendig stengt for trafikk), subbe på bakhjulet til mannen foran meg i rekkene.

Her kommer han inn på et par viktige ting. Klarer man å nærmere enn én meter til hjulet foran, aller helst under 50 cm, minsker luftmotstanden veldig. Veldig. Selv om Elias kanskje ikke mente det bokstavelig når han sier «subber», er det så nær man optimalt bør ligge. Hvis du ikke har kjørt inn i hjulet foran før, vil du bli overrasket over hvor mye kraft som kreves for å velte. Man kan treffe hjulet foran uten at det er ensbetydende med velt.

—Fixit var et kontinentallag fra Bergen og når vi i tillegg var første laget ut i løypa på hjemmebane, så har jeg aldri vært borti lignende jubelbrøl langs hele løypa! Bergen badet i sol og det krydde av norske flagg og det hele var en surrealistisk opplevelse.
Jeg syklet på adrenalin og kjente ikke hvor sliten jeg var før 2t etter målgang.

Litt av en opplevelse. Elektrisk stemning. Team Fixit — laget Elias syklet på — leverte en respektabel prestasjon kun 3 min bak toppnivå-lag som Trek-Segafredo og Astana. Over 42,5 km er ikke det en stor avstand. Når det var bare 1 min ytterligere opp til de virkelig store tempomaskinene, vet man at det gikk fort.

Det var VM. Men hva det virkelig store rittet, det som virkelig betyr noe? Elias var på laget som satte ny bestetid.

Kristiansand – Hovden var mer fokus på lav watt i bakker og fult trøkk i lett terreng. Gjøre seg så aerodynamisk som mulig i de 6-8 første posisjonene også fylle på med mat og drikke bak i rekkene, frem til neste gang man var i krigen i front.

Også her hadde Elias fokus på tre ting:

—Drikke, spise, ta minst mulig luftmotstand. Det var jevnt over mye lavere intensitet enn under VM, men det var en langt mer utmattende dag på grunn av varmen og distansen.

Siden den gang har Elias kommet over til den riktige siden (høhø) og begynt med triatlon. Han har begynt å få dreis på crawlingen, og med en slik motor, bør veien til mye moro være kort. Dette blir spennende!

Fra sykkel til triatlon. @eliasangell

*Har du ikke hørt om Color Line Tour? Da er du kanskje ikke fra Sørlandet. Eller du har kanskje ikke vært så fokusert på sykkelritt. Dette er målestokken alt rangeres ut fra. Glem det såkalte «verdensmesterskapet» og lignende.

Har du syklet rittet? Vurderer du å sykle rittet? Bli med i klubben og meld deg på i dag! Det finnes et vell av tidspuljer. Mange bedrifter, treningssentre og vennegjenger setter opp lag.